Familien Furuset er dagens vertskap på Lemonsjø Fjellstue og Hyttegrend. Et ønske om å drive sitt eget sted brakte familien fra Østlandet i 1978.

Fjellstua ble opprinnelig bygd i 1958 for å kunne tilby vegfarende et trivelig hvilested i naturskjønne omgivelser. Fjellstua hadde da 10 rom og spisesal til 40. Stedet ble mer eller mindre sammenhengende drevet slik frem til i 1978 da Familien Furuset overtok.

Fjellstua har side den gang gjennomgått utvidelser i flere etapper. Kafeen og peisestua har fått betydelig større kapasitet. Rommene har blitt slått sammen slik at 4 enheter kan tilby dagens forventede standard. Og sist, men ikke minst, fjellstua huser idag et topp moderne kjøkken, åpnet til Påsken 2007.

I 1985 stod ti utleiehytter ferdige. Disse har igjen fått nye kjøkken som var klare til bruk våren 2005.

Sammen med utbedringer og vedlikehold er renhold en viktig del av driften for å kunne tilby de koselige omgivelsene vi får mye skryt for!

Mange turister og besøkende har funnet veien innom Lemonsjø Fjellstue og Hyttegrend siden vi startet, både en og mange ganger, det setter vi stor pris på!



Navnet

Mange lurer på hva navnet «Lemonsjø» betyr. Vi har funnet to historier, noe for enhver smak!

Historisk forklaring, fra “Trond O. Haug: Stadsnamn frå Vågå”

Namnet Lemonsjøen vart i 1349 skrivi Lemunsior. Forklaringa på namnet er noko uviss, men tanken på at det kan ha noko med dyreslaget lemen å gjera er avvist av O. Nordgaard.

Eivind Vågslid set namnet i samband med fiske. Han meiner den gamalnorske forma av namnet har vore Lemundsjór, og at ei enda eldre form er Hlemhundr, som da skulle tyde “ein fiskestad attmed eit fiskestenge med ein lem eller ei luke.”

Tilhøva ligg godt til rette for såkalla “sleofiske” ved Lemonsjøosen og nedover elva Grovi, som renn ut or Lemonsjøen. Alf Torp forklarar sleo som ei “slags ruse med glidebrett til fiskefangst i elv”. Det har vore drivi mykje slik fangst av fisk her. Det kan tenkjast at lem (gammalnorsk : hiemmr) kan gå på stengslene som vart sette opp i samband med slikt fiske. I så fall er ikkje Vågslig tolking urimeleg.

“Sitron versjon”

Tro det eller ei!

For 200 år siden kom en engelskmann, Sir Sun Kis, over fjellet her.

Han så fjell, sol og et nydelig vann. Så leiet han en seter for neste sommer. Sir Sun Kis kom med hest og kjerre fulle av kasser. Disse inneholdt bare sitroner. Sir Sun Kis var avholdsmann, og drakk bare varmt eller kaldt vann med sitron.

Da sommeren og gjestene forsvant, stod det fremdeles kasser med frukt igjen. Saften av disse sitronene rant ut i vannet og gjør at fremdeles har dette vannet en herlig frisk smak og det delikate navnet!

PS, sitroner på engelsk er “lemon”.